• 16.02.2017 - 13:53
16.02.2017

Etter at jeg som kjent bestemte meg for å forlate blogg.no, testet jeg ut et par åpne bloggplattformer, og fant en jeg følte passet meg og mine ønsker. Men mens jeg holdt på å bygge en ny blogg der fikk jeg plutselig tilbud fra Femelle!

Dermed vil fortsettelsen av min reise på veien ut av skapet som transkjønnet finnes på adressene Emiliesskap.femelle.no, og...

Ja, jeg har eget domene! Emiliesskap.no vil fra nå av ta deg til bloggen min!

Det blir litt rart å etter fire år skulle begynne å dele prosessen min et annet sted, på en annen adresse, for vi er jo alle vanedyr. Derfor har jeg også vært litt bekymret for at denne overgangen skal gjøre at jeg mister lesere når jeg ikke lenger finnes på den adressen jeg har brukt i fire år. Men igjen, jeg har fått blogg.no så langt opp i halsen at om jeg hadde måttet fortsette her hadde jeg nok heller gitt opp bloggingen helt, og da hadde i alle fall leserne forsvunnet.

Så for siste gang på denne adressen: følg bloggen min på facebook. Da får du ikke bare varsel hver gang jeg har postet et nytt innlegg, men også noen små sporadiske ekstraoppdateringer nå og da, om jeg får lyst til å dele noe som av en eller annen grunn ikke fungerer like godt i bloggen. Hva nå det skal bety.

Men her på blogg.no er det i alle fall over. Derfor sier jeg takk for meg, og på gjensyn siden jeg håper du følger med til Femelle.

Facebook

  • 27.01.2017 - 21:54
27.01.2017

For noen dager siden skrev jeg om hvordan manglende motivasjon gjorde at jeg ikke oppdaterer bloggen like ofte som før. Nå er siste rest av motivasjon borte, og jeg kjenner at jeg ikke orker å fortsette. Dette kan vi takke blogg.no for gjennom deres forsøk gjennom flere år på å sabotere mine forsøk på å skape en god og helhetlig leseropplevelse for de som følger bloggen min. For i dag sørget de for at begeret fløt over, og fikk meg til å innse at jeg ikke kan fortsette så lenge bloggen min befinner seg hos dem.

La meg gå gjennom hvorfor situasjonen på blogg.no har blitt så uutholdelig at jeg nå velger å avslutte.

-"Mobilvennlig" design
Er du en av de som leser bloggen min på mobil? Kondolerer så mye!

Som jeg skrev for snart et år siden har jeg ikke så mye i mot at blogg.no innførte muligheten for å skille mellom web- og mobildesign da sider uten mobilvennlige design automatisk blir dyttet nedover i resultatene hos søkemotoren Google.

Det jeg derimot ikke har sans for er den horrible designløsningen vi fikk, og at det utseendemessig er tannløst og kjedelig er mitt minste problem med det. Selv om koden ellers er korrekt og det ser bra ut i webversjonen av bloggen, opplever jeg stadig i mobilversjonen at avsnitt som kommer etter bilder plutselig blir midtstilt, avsnitt som kommer etter et bilde med billedtekst i kursiv blir også gjengitt i kursiv og bilder fra stockphoto-tjenesten Yay, som blogg.no selv har bygget inn, har det med å bli strukket ut av sitt opprinnelige størrelsesforhold. Det kan fikses på, men da ser det forferdelig ut i webversjonen igjen. Jeg må med andre ord velge om jeg vil at bloggen min skal se bra ut på web eller mobile enheter.

Siden utseendet på siden er det første vi ser når vi besøker en ny blogg, er et godt design viktigere enn vi liker å innrømme. Når jeg som er klar over dette og prøver å lage en helhetlig blogg som fremstår som mest mulig tilgjengelig for leserne blir motarbeidet på denne måten, er det lite motiverende å fortsette.

Arkivbilde som viser webutgaven av Emilies skap versus mobilutgaven av Emilies skap. Den ene varianten er som skapt for å skremme vekk lesere, og du kan jo selv gjette hvilken. Hint: ikke den til venstre...

- Plassering av annonser
Dette går egentlig litt hånd i hånd med det forrige punktet fordi dette i grunn også handler om godt design, og igjen er jeg ikke så negativ til årsaken som jeg er til gjennomføringen. Selvsagt må blogg.no som tross alt er gratis ha inntekter fra et sted, og derfor har jeg i utgangspunktet ingenting i mot at de selger annonseplasser i bloggene som ligger på plattformen deres. Hvor de plasserer disse annonsene derimot er en helt annen sak.

Mange, meg selv inkludert, reagerte kraftig da blogg.no høsten 2014 innførte et svært dominerende annonsebanner, som om noen hadde sluppet ned en toppstein fra Stonehenge øverst i bloggen, uten tanke på form eller gjennomføring. Det var ikke engang tilpasset deres egne standarddesign og så i beste fall malplassert ut, og i enkelte blogger kom det til og med i veien for menyer og lignende, noe som selvsagt saboterte helhetsinntrykket. Senere fikk vi muligheten til å tilpasse designet rundt dette banneret, og selv om blogg.no i denne perioden opplevde at flere toppbloggere rømte fra portalen, var dette noe jeg personlig kunne leve med, da portalen jo ER gratis å bruke.

Det betyr likevel ikke at jeg godtar hva som helst, og det var med gru jeg så dette da jeg åpnet bloggen min tidligere i dag:

Jeg aner ikke hva denne røde tekstboksen er for noe, men etter hva jeg kan se er bloggen min full av den da den dukker opp etter cirka hvert tredje avsnitt. Dermed blir det lett å hoppe til konklusjonen om at blogg.no nå forbereder seg på å også innføre annonseplasser midt i selve blogginnleggene. Selv om jeg ikke vet dette med sikkerhet virker det likevel veldig trolig, og derfor blir det enda mer demotiverende for meg som allerede prøver å skape en balanse ved å nøye tilpasse lengden på hvert avsnitt og hyppigheten av nye bilder for at bloggen skal se mest mulig attraktiv ut når en leser kommer inn.

Dersom jeg også skal måtte ta hensyn til at blogg.no genererer annonser midt i det hele, blir min jobb med å skape et godt helhetsinntrykk for leseren enda vanskeligere. Særlig fordi disse røde boksene ikke er synlige nå som jeg skriver. Det dukker opp først etter at jeg har publisert innlegget. Jeg aner altså ikke hvordan det vil se ut før etterpå, og vil dermed bli nødt til å gå over innlegget en gang til.

Men det var likevel ikke dette som fikk begeret mitt til å flyte over tidligere i kveld. For da må vi over på neste punkt.

- "Support"
Alle som har jobbet i en servicebedrift, om det så er i en klesbutikk eller en rørleggerforretning, vet at god service handler om å legge det mest mulig til rette slik at kunden trenger å gjøre minst mulig selv. Da blir nemlig kunden fornøyd og kommer tilbake igjen. Dette har jeg i bakhodet når jeg skriver bloggen min, og forsøker å gjøre den så ryddig og helhetlig som mulig så leseren ikke skal trenge å anstrenge seg for mye for å finne frem.

Hos blogg.no derimot handler det om å gjøre det enklest mulig for dem selv og at brukerne deres selv må finne alternative løsninger om noe hos dem ikke virker som det skal. Det nye reklamebanneret tar opp halve skjermen? Du får scrolle litt ned da. To av knappene i bloggens adminmodus på mobil overlapper hverandre så du klarer kun å trykke på den ene av dem? Da får du klikke deg inn i menyen da og trykke deg gjennom tre undermenyer da, fremfor å kreve at de retter på det slik at det virker slik det opprinnelig skal. Av og til får jeg inntrykk av at de på supporten hos blogg.no starter dagen med tre kopper arroganse til frokost.

Men dette er hvis du er så heldig at du får svar.

Tidligere i dag ønsket jeg å finne ut hva de røde tekstboksene som hadde invadert bloggen var for noe, og sendte en mail til support hvor jeg ikke spurte om dette var en test i forbindelse med nye annonseplasser, men om det kanskje var en teknisk svikt. "Kanskje jeg får svar til jul" skrev jeg sarkastisk til en venninne via facebookchatten. Men det var før jeg fikk autosvar tilbake.

Det i seg selv var ikke så dramatisk, for du får alltid et automatisk "takk for din mail, du vil få svar så raskt saken din er behandlet blablabla" når du kontakter dem. Men det jeg reagerte på var at jeg i mailen kunne se hvilket emne de sendte autosvar på. Det var identisk med det emnet jeg hadde skrevet på mailen jeg akkurat hadde sendt, bortsett fra en ting. Det åpnet med ordet "***Spam***". Mailen min hadde med andre ord blitt plukket opp av et spamfilter og ville altså aldri bli lest i det hele tatt.

Jeg kjente en strøm av irritasjon fyke gjennom kroppen min i det nakken min vippet bakover og blikket nådde taket satte i en blanding av et sukk og et knurr som gikk gjennom rommet. Da jeg igjen hadde fått blikket ned på dataskjermen, følte jeg bare oppgitthet. Jeg hadde fått nok av blogg.nos mange bugs, uprofesjonalitet og manglende interesse for sine bloggere. Jeg kjente det ville være umulig for meg å fortsette å prøve å levere det produktet jeg ønsker når blogg.no konsekvent går inn for å sabotere mulighetene for å klare det. Jeg orket ikke mer.

Etter fire år og fire måneder som blogger hos blogg.no orket jeg ikke mer.

Siden september 2012 har jeg latt leserne mine bli med på min reise ut av skapet som transkjønnet, og de har fått se meg gå fra å være en som kun lot mine aller nærmeste få se meg som jente, til at jeg i høst sto frem på jobben og deretter dro til London med foreldrene mine hvor de fikk møte datteren sin for første gang. Likevel er jeg jo fortsatt ikke helt ute av skapet, og derfor vil det være synd om dette skal være det som hindrer de som har fulgt meg så trofast så lenge ikke skal få være med helt til veis ende.

Derfor ser jeg heller ikke dette som et endelig punktum, men jeg ber deg som leser om forståelse for at jeg ikke kan fortsette under disse forholdene som blogg.no legger for dagen, og håper du vil gi meg tid til å finne en ny plattform og mulig publiseringsløsning slik at du kan bli med meg videre. Jeg ber deg derfor om å følge med på bloggens facebookside da jeg garantert vil poste nyheten der når jeg har funnet det jeg leter etter. Men jeg kommer sannsynligvis til å komme tilbake hit for å skrive et aller siste innlegg når jeg vet hvor du kan følge meg videre også.

Når det gjelder blogg.no håper jeg at de, dersom de virkelig har planer om å begynne å bryte opp blogginnlegg med annonser, tenker seg om to ganger før de fortsetter å grave sin egen grav. Meg har de mistet uansett, men fortsetter de å gå denne veien, kommer garantert flere til å følge etter.

Takk for meg, enn så lenge!

PS! Blogg.no har selvsagt sørget for å gjøre plattformbytte mer komplisert også ved å fjerne muligheten for å laste ned eget bloggarkiv og overføre det til en ny portal, slik de hadde før... Takk for ingenting!

#blogg #blogging #blogg.no #reklame #annonse #annonsering #sistespikerikista #deregraverderesegengrav

Facebook

  • 25.01.2017 - 14:51
25.01.2017

Som den oppvakte delen av mine lesere helt sikkert har lagt merke til helt av seg selv, har ikke akkurat publiseringsfrekvensen av nye innlegg vært et helt i tråd med tidligere bragder hvor jeg publiserte to om dagen. Visst har jeg nettopp vært veldig syk, først psykisk og deretter fysisk med besøk på legevakta og det hele, men dette er jo et forlengst tilbakelagt stadium.

Ikke er det at jeg har gått tom for ting å skrive om heller, for det har skjedd en del de siste dagene som jeg vil fortelle, og som jeg til og med har begynt å skrive om. Men jeg kommer rett og slett ikke lenger enn til overskriften før jeg kjenner at jeg ikke orker å skrive et ord til. Så jeg lagrer det påbegynte innlegget som et utkast jeg tenker å returnere til når jeg føler meg mer opplagt.

Enn så lenge har det bare ført til en stadig lenger liste av upubliserte innlegg jeg ikke har åpnet igjen.

...nei, motivasjonen var ikke her heller...

Jeg skal innrømme at jeg enkelte dager har spurt meg selv om dette er slutten på bloggen, for det er jo ikke noen vits i å ha en blogg om reisen på veien ut av skapet som transkjønnet hvis jeg ikke dokumenterer det som skjer. Jeg har fundert litt på om bloggen har gått fra å være det verktøyet som hjalp meg med å tørre mer, til å bli et hinder fordi jeg kjenner litt på en frustrasjon over å måtte legge alt til rette for at jeg skal kunne skrive om det. Som om det ikke var vanskelig nok fra før å overvinne stemmen i hodet som sier at det bare er å gi opp, og at samfunnet aldri vil se meg som noe annet enn en mann i dameklær.

Men med bloggen får jeg i alle fall luftet disse tankene, i stedet for å sitte alene med stemmen i hodet og bli enda mer sprø.

Hva som skjer videre aner jeg ikke, annet enn at bloggen mest sannsynlig vil bestå, selv om det kanskje ikke er i sin nåværende form. Men det skjer som sagt spennende ting for tiden, og jeg skulle ønske jeg fant det like lett å skrive som det var å skrive dette.

Det får bare komme når det kommer.

PS! På tross av inaktiv blogg mottok jeg sponsortilbud på lørdag. Jeg forstår meg virkelig ikke på bloggverdenen...

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #angst #depresjon #psykisk #helse #blogg #hverdag #meh #veldigmeh

Facebook

  • 22.01.2017 - 22:43
22.01.2017

En sen kveld for snart et år siden satt jeg, som en av de siste i verden, og lyttet til tonene fra en CD-spiller. Akkurat det er ikke så uvanlig til meg å være, men akkurat denne kvelden skulle noe uvanlig likevel skje. Mitt trofaste Pioneer stereoanlegg som hadde tjent meg siden konfirmasjonsalder med sin upåklagelige lydkvalitet, synes det visst tiden var inne for å takke for seg, og midt i et av sporene på kveldens utvalgte album begynte lyden plutselig å hakke noe voldsomt. Etter å ha forsikret meg om at jeg ikke hørte på progrock, prøvde jeg å sette i gang anlegget igjen, men måtte dessverre erkjenne at dets tid var over.

Men med noe trang økonomi lot det seg ikke gjøre å kjøpe nytt anlegg med det første, og etter å ha lånt et billig anlegg med en forferdelig egenstøy av foreldrene mine en stund, kom november og desember med henholdsvis bursdag og jul. Da jeg med fersk valuta i lommene på nyåret plutselig snublet over et rødt mikroanlegg fra min favorittfabrikant Pioneer, var jeg solgt.

I midten av forrige uke ble det omsider bestilt, og lørdag kunne jeg endelig gå og hente det på posten.

Bildene over ble tatt mens jeg testet anlegget på stuegulvet før endelig montering. Med Ghost i spilleren, selvsagt.

De som kjenner meg og min bakgrunn vet at jeg nok er over gjennomsnittet opptatt av god lyd, og derfor er det kanskje overraskende at jeg valgte et mikroanlegg, med høyttalere på 15W hver, fremfor et skikkelig stereosystem. Men når man bor ganske trangt og har begrenset plass, og i motsetning til naboen min er utstyrt med en type samvittighet som gjør at man tar hensyn til sine omgivelser, tilsier all fornuft at man aldri vil kunne skru opp lyden til et nivå som lar et hi-fi-anlegg komme til sin rett.

Aller helst skulle jeg hatt en mellomting, men fordi vi har utviklet oss dit at unge mennesker tror at en iPhone plassert i et kjøkkenglass lager bra lyd(!) så produseres det nå bare mikroanlegg og hi-fi-systemer. Det i mellom finnes ikke lenger.

Anlegget omsider på plass i hylla hvor det erstatter mitt gamle Pioneer-anlegg

Likevel skal det sies at jeg under testen lørdag ettermiddag ble overrasket over hvor mye lyd disse høyttalerne klarte å lage, og ikke minst mengden med bass de produserte til å være så små. Her merker jeg også at jeg er jente, for selv om høyttalerne til det gamle anlegget mitt er større og bedre, så er jeg ikke sikker på om jeg vil ta i bruk dem istedet - de er jo ikke røde...

Arkivbilde av stua mi fra januar i fjor, med det gamle Pioneer-anlegget mitt synlig til høyre. Gjett hvorfor jeg gikk for et rødt anlegg...

Så dersom du er på jakt etter et lite og kompakt anlegg med mye lyd for pengene, tør jeg trygt anbefale dette. Det gjelder også hvis du har passert meg i evolusjonen og ikke lenger hører musikk på CD, for ved hjelp av bluetooth kan du koble til både iPod, iPhone og iPad, og trådløst spille musikken du har der via anlegget. Anlegget har også RCA-innganger bak slik at du kan koble til for eksempel TV-en eller en LP-spiller. FM og AM radio har den også, skulle Stortinget plutselig innrømme å ha begått en feil.

Dermed gjenstår det bare å dytte høyttalerne helt inntil veggen og teste bassfunksjonen.

Gjerne tidlig en søndags morgen, etter at naboen min har hatt fest.

Hva synes du om innkjøpet mitt?

#teknologi #stereo #anlegg #Pioneer #musikk #detmedipodikjøkkenglassersant #noentrorfaktiskdetlagerbralyd

Facebook

  • 16.01.2017 - 10:58
16.01.2017

Som jeg skrev for noen dager siden var 2016 et godt år for meg på veien ut av skapet som transkjønnet, og på tross av at jeg har slitt med å få tak i hjelp til å ta bilder, har jeg da klart å få fanget noen fotografiske gjengivelser av hva jeg hadde på meg da jeg utfordret meg selv ved å gå ut som den jenta jeg føler meg som.

Så hva hadde jeg egentlig på meg i 2016? Her er et lite utvalg.

Så du noen du likte? Fortell meg i kommentarfeltet mitt!

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lgbt #lhbt #mote #fashion #dagens #antrekk #outfit #ootd #kavalkade

Facebook

  • 14.01.2017 - 13:10
14.01.2017

Vi er allerede kommet halvveis ut i januar 2017, og da jeg tittet i arkivet mitt for i fjor slo det meg at siden jeg har vært syk, har jeg ennå ikke hadde oppsummert hvordan 2016 hadde behandlet meg på min vei ut av skapet. "Alle" snakker jo om hvilket forferdelig år 2016 var, men var det virkelig så ille for meg og min utvikling?

2016 ble kanskje ikke ble like bra som jeg så for meg da jeg så optimistisk i starten av januar skrev at det var store sjanser for at dette ble året jeg sto frem og ble Emilie på heltid. Likevel skjedde det ganske mye annet som var viktig for min utvikling.

For dette var året jeg poserte i min første bikini på stranda, noe som gjorde at bloggen fikk omtale i flere aviser og ga meg en nominasjon til Sunn Fornuft-prisen. Det var året jeg for første gang tok toget tur-retur Trondheim - Oslo som jente, hvor jeg i nesten en hel uke gikk ut som jente hver dag, og en av dagene dro jeg også i et møte med en av mine tidligere oppdragsgivere i jenteuttrykk.

Dette var også året da jeg for første gang var ute på byen som jente, hvis vi ikke regner med de gangene jeg har vært på lukkede arrangementer. Jeg fikk prøve meg som fotomodell og bli med opp i et fireseters Cesna-fly. Jeg satte meg ned på et spisested på Solsiden i Trondheim og informerte leserne mine om at jeg satt der nå, hvis noen ville hilse på. At ingen kom skyldes vel at det var litt kort varsel. Jeg turte endelig begynne å kjøpe sminke til meg selv og be om butikkpersonalet om hjelp, og jeg har ikke tallet på hvor mange restaurant og kinobesøk jeg har gjennomført som jente dette året.

Men viktigst av alt: 2016 var året jeg sto frem som transkjønnet på jobben, og ikke minst året da jeg dro til London med familien min og lot foreldrene mine få møte datteren sin for første gang! Og jammen avsluttet også foreldrene mine året ved å gi sin første julegave til meg hvor det sto "Til Emilie" på gavelappen.

Jeg synes 2016 virket som et bra år jeg?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #2016 #oppsummering #kavalkade #utvikling #depresjon #psykisk #helse #angst #synesdettehargåttveienjegda #synesikkedu ?

Facebook

  • 13.01.2017 - 19:32
13.01.2017

Tenke seg til. På grunn av sykdom, depresjon og frykten for å bli oppfattet som en gutt i jenteklær, hadde jeg ikke vært ute som jente siden jeg besøkte Oslo for nesten tre måneder siden. Denne uka snudde det visst, for ikke bare var jeg ute som jente to dager på rad. Nei, jeg gjorde nemlig noe jeg aldri ville turt å gjøre på denne tiden i fjor, nemlig sette meg ned i stolen i lokalet til en kosmetikkforhandler og bli sminket til allmenn beskuelse! Skal si jeg var nervøs!

Likevel må det da være lov å være litt fornøyd med seg selv?


Genser: Miss Selfridge | Skjørt: H&M | Støvletter: Anna Field | Halskjede: Glitter

For vel, det er jeg. Som du kan se i bildet over som ble tatt i lokalene til Make Up Store Trondheim etter at sminken min var blitt lagt og timen var over på onsdag. Og jeg er nok litt fornøyd med antrekket mitt også.

Hva jeg hadde på meg dagen før derimot, da jeg dro en tur til Lade for å blant annet hilse på psykologen min, forblir et mysterium. Sånn er det når man ikke får tak i en fotograf som kan hjelpe med antrekksbilder før etter at dagslyset er borte.

Hva synes du om antrekket mitt?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #mote #fashion #dagens #antrekk #outfit #ootd #skjønnhet #beauty #makeupstore #strikeapose #detskjørtetderkjøptejegiOslo #daglidelåsenpåskjørtetjeghaddepåmegrøk #ogjegmåttehaetnyttskjørtifullfart #overraskendefornøydmedkjøpet

Facebook

  • 12.01.2017 - 12:16
12.01.2017

En kveld i desember så jeg at Make Up Store i Trondheim hadde en konkurranse på facebooksiden sin. Premien var et gratis sminkekurs for deg og en venninne, og alt du trengte å gjøre var å like siden deres, noe jeg hadde gjort for lenge siden, og fortelle hvorfor akkurat du fortjente denne premien. Det ble så jeg skrev noen ord om hvordan jeg som hemmelig transkjønnet ikke fikk trent på sminke i tenårene når de andre jentene plukket tips av hverandre, og nå trengte jeg hjelp til å komme i gang.

Til min store overraskelse ble jeg plukket ut som vinner, og i går var den store dagen da Tonje og jeg skulle på gratis makeupkurs!

Make Up Store har jeg alltid hatt et godt forhold til. Uansett om jeg kommer som gutt eller jente blir jeg alltid møtt med god service og hjelp til å finne frem i jungelen av produkter jeg knapt aner hvilken funksjon har, da jeg er temmelig hjelpesløs når det kommer til sminke. For som jeg skrev i begrunnelsen min i konkurransen: jeg kastet tross alt bort tenårene, og den tiden de fleste jenter begynner å eksperimentere og få hjelp av hverandre, til å prøve overbevise meg selv om at jeg var den gutten jeg var født som.

Derfor var det med stor spenning jeg tok med meg Tonje til dette kurset i håp om å faktisk lære noe.

Og lærte jeg noe? Vel, det ble litt mye på en gang og derfor litt overveldende, så selv om jeg fikk med meg en håndskrevet punkt for punkt-liste for sminkerutinen, så er jeg ikke i stand til å gjenta det som ble gjort. Derimot fikk jeg plukket opp en og annen referanse som jeg kan bygge videre på, og som gjør det enklere for meg å vite hva jeg skal spørre om hjelp til fra venninner.

Tusen takk for en fantastisk dag til både Tonje og Make Up Store for en fantastisk dag!

PS! Det er verdt å nevne at premien egentlig bare var gyldig ut 2016 og at vi egentlig skulle dit tirsdagen før jul. Men så ble jeg som kjent syk, og måtte avlyse, men Make Up Store var kule nok til å utsette til denne uka, selv om vi hadde entret 2017!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #sminke #makeup #skjønnhet #beauty #makeupstore #hurra

Facebook

  • 11.01.2017 - 10:40
11.01.2017

Ofte når jeg leser andre blogger, hender det at jeg etter en lang serie med bilder snubler over teksten "Bilder lånt fra Google". Man skulle tro at dette bare skjedde i bloggene til 12-åringer som skulle ønske de var 14. Men skremmende nok ser jeg den også fra tid til annen hos både toppbloggere og til og med blant de nominerte til Vixen Blog Awards!

Uvitenheten er tydeligvis så stor der ute at jeg kjenner jeg er nødt til å forklare hvordan verden egentlig fungerer.

For nei, du har ikke lånt bildene fra Google!

Google er en søkemotor. På samme måte som at ingen av tekstene du får opp når du gjør et søk faktisk ligger på Google, men på en annen side som søkemotoren linker til, ligger det ingen bilder på selve Google. Google gjengir kun bilder fra andre sider. Det eneste bildet som faktisk ligger på Google, er logoen deres.

Ville du gjengitt utdrag fra en artikkel i VG med Google som rettighetshaver fordi du fant artikkelen da du søkte der?

Dette arkivbildet har jeg ikke lånt fra Google, men derimot tatt det selv. Med et kamera altså, ikke fra Google.

Det å låne innebærer dessuten å levere tilbake. Det har vel ikke du noen planer om, du har jo tatt dem og postet dem på bloggen din hvor de blir liggende urørt til den dagen serveren ryker. Du har ingen planer om å ta dem ned selv etter en stund.

Du har med andre ord ikke lånt bildene av Google. Du har stjålet dem fra en fotograf som kanskje har dette som levebrød, men som ikke får betalt fordi du bidrar til misforståelsen om at alt på internett er fritt vilt og kan brukes av hvem som helst. Du gir ikke engang fotografen anerkjennelse ved å kreditere denne som opphavsperson. Du bare går ut i fra at fordi du fant bildet i en katalogtjeneste så er det de som eier det, og at disse dessuten synes det er greit at du bruker det.

En ting er når en 12-åring gjør det. Hun vet ikke bedre. Men når toppbloggere som selv har inntekt og lever av å formidle eget åndsverk i form av tekst og bilder gjør det, og dermed indirekte tjener penger på åndsverket til noen andre, så reagerer jeg. De burde vite at det er noe som heter opphavsrett, og det vet jeg at de gjør også, da de jo faktisk oppgir at bildene ikke er deres.

Mon tro om de hadde synes det var greit at jeg postet deres bilder i bloggen min med Google oppgitt som rettighetshaver.

Det var jo der jeg fant dem...

PS! Alle bildene i min blogg er eget åndsverk, med mindre noe annet er oppgitt. Når jeg bruker andre bilder, bruker jeg kun bilder fra bildedatabaser hvor opphavspersonen selv har merket bildet for fri bruk, eller i henhold til norsk lov om sitatrett. I begge tilfeller blir opphavsperson kreditert.

Dette gjelder også hvis jeg har for eksempel spurt en annen blogger om det er greit at jeg bruker dennes bilde.

De svarer som regel ja.

#blogg #info #opphavsrett #åndsverk #lov #lovdata #juss #toppbloggerneburdevitebedre

Facebook

  • 07.01.2017 - 17:33
07.01.2017

Det har vært litt vanskelig de siste månedene, og jeg har vært nære å gi opp. Kurven med sminkesakene på badet hadde ligget urørt i nærmere to måneder, jenteklærne mine fikk være i fred i skapet, og håret mitt fikk gro fritt både på armer og ben, og ikke minst i ansiktet. Ubehaget med å være en jente i guttekropp var blitt for stort, og jeg var for redd for at jeg skulle se en gutt i jenteklær i speilet til at jeg i det hele tatt turte å prøve.

Men så bestemte jeg meg for å prøve likevel, og for å legge press på meg selv inviterte jeg like godt min venninne Marianne på besøk. To timer før hun kom var jeg likevel nære å avlyse for jeg fant ikke motivasjonen til å gjøre meg klar.

Likevel var det en stemme som sa at jeg i alle fall burde prøve å gå i dusjen. Det skulle jeg vel klare. Så jeg gjorde det, og da det var gjort sa den samme stemmen at jeg kunne prøve å barbere ansiktet når jeg likevel var i gang. Da det også gikk fint ba stemmen meg om å prøve å ta på sminke. Jeg trengte ikke ta på så mye sa den, bare litt foundation, maskara og eyeliner. Det gikk jo fint det også, og da kunne jeg like godt prøve å finne et antrekk.

Da Marianne dukket opp klokken halv fem ga hun meg komplimenter for antrekket mitt. De neste timene satt vi og snakket løst og fast om alt og ingenting mens vi spiste sjokoladekaken som hun hadde tatt med. Alt i alt en veldig hyggelig ettermiddag.

Og da hodet mitt traff puta i går kveld, smilte jeg til meg selv og tenkte:

"I dag var jeg meg selv"

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #angst #depresjon #psykisk #helse #prøveråovervinnedenigjen

Facebook

  • 05.01.2017 - 20:28
05.01.2017

24. desember 2016. Julaften. Det hadde gått en uke siden den natten hvor jeg på legevakta hadde fått konstatert at jeg hadde 40 i feber og jeg, fordi ikke turte å være alene med så høy feber, dro hjem til foreldrene mine. Siden hadde jeg blitt værende der, og selv om formen var blitt bedre så orket jeg knapt å ta del i gaveutdelingen. Jeg lå langflat på den ene av to sofaer i stua hjemme hos mamma og pappa. Jeg hadde til og med fått lov av mamma til å droppe dressen og i stedet stille i t-skjorte og joggebukser. Selv om mamma hadde overrasket meg tidligere den dagen og sagt at de nesten hadde forventet at de i år skulle feire år med Emilie, siden de jo tre måneder tidligere hadde fått møte meg som jente for første gang da hele familien dro til London.

Arkivbilde fra september den dagen foreldrene mine møtte meg som datteren sin for første gang - i London.

Egentlig skulle jeg ønske at mamma hadde sagt dette tidligere i og med at jeg som alltid hadde gått og gruet meg til å tvinge på meg dressen jeg hater, men som det forventes at jeg går med fordi jeg er født som gutt, mens jeg ser andre bloggere stolt posere i julekjolene sine og med sotede øyne, og undrer over når det skulle bli min tur. Men fordi jeg var syk og ikke orket å sitte oppreist ga jeg egentlig litt faen. Akkurat som at jeg ga faen i gaveutdelingen, og bare fulgte delvis med på den.

Likevel ble jeg overrasket da mamma plutselig plukket en pakke frem fra under grana og sa at denne pakken var til noen som ikke var her, før hun ga den til meg. Den var pakket inn i gavepapir med motiv fra Disneys Frozen, fordi det var en gave til en jente poengterte mamma, og på gavelappen sto det skrevet med mamma sin håndskrift:

"Til Emilie fra Mamma og Pappa"

Var det feberen min som køddet med meg?

Det var ikke bare første gang jeg fikk en pakke med jentenavnet mitt på fra foreldrene mine. Det var første gang noensinne i verdenshistorien at det har ligget en pakke under treet til Emilie hos oss! Hvor stort er ikke det?

Papiret ble revet av så fort som jeg kunne med min feberopphetede panne og skjelvende fingre, og under ansiktene til Anna, Elsa og snømannen Olaf, åpenbarte det seg noe mamma og pappa aldri ville gitt meg som sønnen deres:

Så selv om det heller ikke dette året var min tur til å posere i julekjolen med sotede øyne, så virker ting ganske lovende til neste jul!

Tusen takk, mamma og pappa!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #jul #desember #julegave #familie #dettevirkerlovende #synesduikke ?

Facebook

  • 03.01.2017 - 15:36
03.01.2017

Jula er så definitivt over. Ikke at jeg husker noe særlig fra den, da jeg jo ble syk en uke før julaften. En skulle tro at en uke er nok til å bli bra igjen, men selv når jeg skriver dette over to uker senere er jeg fortsatt ikke helt frisk. Derfor har det vært stille i bloggen.

Senest nå i natt var jeg oppe en tur for å bøye meg over doskåla og sende middagen og kveldsmaten i retur, slik jeg har gjort store deler av jula og også nyttårsaften. Noe av det første jeg gjorde i 2017 var å gå på do for å kaste opp og dermed sende de to grovpølsene jeg hadde klart å spise til nyttårsmiddagen tilbake.

Når det i utgangspunktet har vært lite matlyst og det lille jeg har klart å spise stort sett har kommet opp igjen, mistenker jeg at jeg faktisk har klart det kunststykket å gå ned i vekt i løpet av jula denne gangen.

Arkivbilde. Jeg var ikke syk da dette bildet ble tatt, men ser ikke helt i form ut likevel...?

Men noe positivt fikk jeg med meg fra julaften, selv om jeg stort sett tilbragte den i liggende positur. For jeg hadde jo, slik jeg gjør hvert år, gått og gruet meg til å tvinge meg selv inn i dressen jeg hater, men som det forventes at jeg går i fordi jeg er født som gutt og mamma er nøye på at på julaften så pynter vi oss.

Men dette året ga hun meg faktisk lov til å droppe dressen og tilbringe julaften i t-skjorte og joggebukser siden jeg likevel hadde problemer med å sitte oppreist. Hun sa til og med at familien egentlig hadde regnet med at de skulle feire med Emilie denne gangen, etter at de jo fikk møte meg som jente for første gang i London for tre måneder siden.

Egentlig skulle jeg ønske at hun hadde sagt dette tidligere i desember, men siden jeg jo uansett var blitt syk gjorde det jo ingen forskjell. Jeg hadde ikke orket å ta på kjole og sminke meg uansett. Likevel fremstår familien min som mer åpne nå enn de noen gang har gjort tidligere, og da er det jo håp for neste jul når den kommer om cirka 11 måneder.

Særlig når mamma under pakkeutdelingen kom med en ny overraskelse. Men denne kommer jeg tilbake til senere.

Så selv om jeg altså lå syk i to uker hjemme hos foreldrene mine, tror jeg at jeg hadde en fin jul. Det jeg husker av den, som ikke hadde med oppkast og feber å gjøre, i alle fall.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgb #jul #desember #familie #helse #sykdom #oppkast #spy #jadda

Facebook

  • 23.12.2016 - 17:52
23.12.2016

Tidligere i desember skrev jeg om hvordan jeg gruer meg til å se alle andre jenter i bloggland dele sine juleantrekk mens jeg selv må tvinge meg selv inn i dress og fantasere over når det vil bli min tur til å få feire julen i kjole som den jenta jeg er føler meg som.

Det har resultert i et par henvendelser på privaten fra lesere som ønsker å invitere meg hjem til seg, i morgen på selveste julekvelden, med beskjed om at her kan jeg komme kledd akkurat slik jeg vil og at det vil være nok av mat og hygge til oss alle. Dette er selvsagt veldig hyggelig og ikke minst rørende at så mange tenker på meg. Men egentlig handler jo jula om så utrolig mye mer enn hva man har på seg.

Foto: NMPfoto

Foto: NMPfoto © 2016

For når sant skal sies er jeg ikke spesielt glad i julemat, men jeg spiser den likevel fordi det jo er jul. "Tre nøtter til Askepott" og "Reisen til Julestjernen" gir meg underlivssopp og spasmer, og etter at de også klippet opp Disneys julekavalkade til det ugjenkjennelige har jeg sluttet å bry meg om juleprogrammene på TV også. Da er det egentlig ikke så mye som gjenstår.

Annet enn familien. Men til gjengjeld er også familien veldig viktig for meg.

Samme hvor mye jeg hater dressen min og hvor feil det føles å ta den på, så er det ikke uten grunn jeg gjør det. Jeg gjør det for å glede mamma. Fordi det er viktig for henne at vi alle pynter oss og er samlet på julaften, og som jeg har sagt tidligere er jeg ikke helt klar selv for å bryte den barrieren og ta på en kjole i stedet heller. Da får det bare bli sånn når jeg skal være med dem.

Dessuten tror jeg ikke de hadde fått en så fin julefeiring om jeg hadde valgt å feire hos fremmende fremfor med dem.

Men så er det ingen andre steder jeg heller vil være på julaften. I alle fall ikke så lenge jeg er singel og ikke trenger å inngå kompromisser med en eventuell samboer. Det er jo familien min, tross alt. De er glade i meg, og jeg er glade i dem.

Det blir nok min tur til å vise frem julekjolen i bloggen en dag også. I mellomtiden tåler jeg å være misunnelig på de andre.

Det finnes tross alt ting som er viktigere.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #jul #feiring #familie #antrekk #outfit #menikkelikevel

Facebook

  • 22.12.2016 - 17:47
22.12.2016

Dette innlegget skrives fra sengen hvor jeg har tilbragt de siste dagene. Men det er ikke min egen seng. Jeg har nemlig ikke vært hjemme siden pappa natt til mandag, etter at jeg fortalte ham over telefonen hvor redd jeg var, kjørte meg på legevakten.

Denne helgen hadde jeg planer om at jeg skulle ta unna de siste julegavene, samt vaske leiligheten til jul. Jeg ble derfor litt irritert da jeg utover formiddagen på lørdag begynte å kjenne de første febersymptomene. Jeg hadde jo ikke tid til å være syk nå, særlig fordi jeg hadde en viktig avtale på tirsdag som kunne ha stor betydning for min utvikling senere. Men jeg fikk vel bare satse på at jeg var frisk til da og at jeg fikk gjennomført både dette, og julebordet med jobben på onsdag. Jeg er jo sjelden syk mer enn 2-3 dager av gangen uansett.

Utpå kvelden på lørdag kjente jeg at jeg var så slapp av jeg bare måtte gå og legge meg, så det gjorde jeg og håpet at dette skulle bli kortvarig. Men søndag var jeg mye verre. Jeg klarte knapt å røre meg, og hadde store problemer med å komme meg opp for å gå på do eller hente mer vann, og når jeg gjorde det kjente jeg at balansen sviktet meg. Men jeg har jo hatt høy feber før, så jeg tenkte bare at selv om jeg hadde det jævlig nå, kom det til å gå over.

Det var først til kvelden, da jeg hadde begynt å kjede meg og hadde klart å dra med meg dyna bort til sofaen for å se en film, at jeg ble urolig. Filmen hadde jeg sett mange ganger før, og det var jo hele poenget - siden jeg hadde høy feber kom jeg ikke til å klare å følge med skikkelig uansett. Men mens jeg så filmen merket jeg at jeg hadde problemer med å navngi effektene og klippeteknikkene som var brukt. Ja, når jeg tenkte meg om var det ganske mange ord som var borte og som jeg ikke husket lenger.

Store deler av ordforrådet mitt var forsvunnet!

Jeg har jo hørt og lest om ekstreme tilfeller om mennesker som har pådratt seg hjerneskader etter lengre tids sykdom med høy feber som et av symptomene. Som både har mistet hukommelsen og evnen til å danne nye minner etterpå, og lever resten av livet som et tomt skall. Selv om dette er ekstremtilfeller var jeg nå likevel livredd. Hva skulle jeg gjøre?

Etter å ha snakket med begge foreldrene mine på telefon, som begge så for seg muligheten for hjernehinnebetennelse, kom pappa ned til leiligheten min for å hente meg og deretter kjøre meg på legevakten. Jeg skvatt litt da jeg fikk høre at jeg hadde 40 i feber. Det ante meg jo at den var høy, men at den var så høy hadde jeg ikke ventet.

Heldigvis viste prøvene at dette ikke var noe annet enn en kraftig influensa, og legen sa at det sannsynligvis var den høye feberen som gjorde at jeg slet med å stokke ordene, akkurat som at jeg jo hadde problemer med balansen. Alt dette ville bli bedre når feberen ga seg, men jeg ble rådet til å ikke være alene frem til da.

Derfor dro jeg ikke hjem den natten, men ble i stedet med pappa hjem, og har siden da okkupert og svettet ned gjestesengen på det gamle rommet mitt hjemme hos foreldrene mine. Avtalen på tirsdag fikk jeg utsatt til over nyttår, og julebordet med jobben måtte jeg dessverre bare melde avbud til. Først i dag føler jeg meg frisk nok til å oppdatere bloggen, så lite tyder på at jeg kommer til å dra hjem på denne siden av julaften. Men det gjør jo ingenting da jeg skulle feire jul her uansett.

...og jeg har fått hjelp av mamma og søsteren min til å få kjøpt de gavene jeg manglet. Så da er jeg i rute likevel.

#syk #sykdom #feber #helse #jul #desember #mendetgikkheldigvisbra

Facebook

  • 15.12.2016 - 11:31
15.12.2016

Som jeg nevnte i forrige blogginnlegg har jeg det litt tøft for tiden, og merker det er ekstra tungt å tenke juleforberedelser. Likevel klarte jeg å komme meg til sentrum i går, og selv om jeg var kvalm og hadde lyst til å kaste opp da jeg gikk gjennom bygatene, klarte jeg i det minste å kjøpe én julegave. Jeg tviler likevel på at jeg hadde klart det om jeg ikke hadde postens sendefrist for julepost å forholde meg til. Det er utrolig hva man får til når man er nødt.

Men fortsatt gjenstår det mange, og jeg aner virkelig ikke hva jeg skal kjøpe, for det er ingen som har kommet med gaveønsker og jeg kjenner jeg har vondt for å være kreativ i år. Heldigvis skal ingen av de jeg har igjen sendes med posten, så det er nok en mulighet for at jeg klarer å gjennomføre også disse innkjøpene når underbevisstheten min forstår at jeg ikke vente lenger. Jeg håper bare jeg finner noe OK, for jeg vil jo at mottakerne skal bli glade også.

Likevel fikk jeg en litt hyggelig melding i går kveld som gjorde at jeg nå fikk noe å se frem til i løpet av de neste dagene, og det gjør at jeg kjenner jeg er litt lettere til sinns i dag. Men innholdet av denne meldingen kommer jeg tilbake til i et senere innlegg.

PS! Bloggen min har blitt fullstendig ignorert de siste dagene, men jeg lover å svare på kommentarene jeg har fått snart!

#jul #julegave #pakke #desember #barenidagerigjen #anerikkehvajegskalkjøpetildereandre

Facebook

Emilie - jente på deltid

Emilie - jente på deltid

Jente i guttekropp, med begge bena godt plantet inne i skapet. Denne bloggen handler om både veien ut av skapet, og ikke minst om tekstilene jeg oppbevarer her inne.

Vil du kontakte meg utenfor bloggen, er mailadressen min emilie.hush@gmail.com

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Bloggdesign

hits