• 10.12.2016 - 21:32
10.12.2016

På denne tiden av året har jeg tidligere vært fullt i gang med å arrangere julegavekonkurransen min her i bloggen. Men i år blir det nok ikke noe av dette, og jeg skal nå prøve å fortelle hvorfor jeg har valgt å avlyse noe som har vært så populært, og hvorfor jeg har vært så stille og ikke oppdatert bloggen på nesten to uker.

Jeg har vært så langt nede at jeg enkelte dager ikke har orket å stå opp engang, men har blitt liggende til seks-tiden på kvelden. Hvordan skal jeg da orke å tenke på ting som å oppdatere blogg eller pønske ut premier til en bloggkonkurranse?

Grunnene til denne emosjonelle nedturen er så mange og sammensatte at å nevne dem alle vil gjøre dette blogginnlegget lengre og vondere enn kommentarfeltet i riksavisene hver gang de skriver om noe Sylvi Listhaug er involvert i, så jeg skal fatte meg i korthet denne gang. Det er mulig jeg kommer tilbake til noe av det senere, men det startet vel rundt bursdagsfeiringen min i november da jeg avlyste fordi ingen kunne komme.

Etter dette ballet det bare på seg, og siden jeg jo også er i en prosess hvor jeg jobber mot å stå frem som transkjønnet, ble det jeg plutselig litt overveldet over alt jeg må gjennom for å komme dit jeg vil, og da jeg plutselig fikk beskjed om at jeg sto i fare for å miste jobben på grunn av firmaets økonomi, mistet jeg litt håpet. Dette er heldigvis ute av verden enn så lenge, for jeg har verdens beste sjef som har lovt meg at jeg er med i de fremtidige planene og at han skal kjempe for å klare å beholde meg.

Likevel har jeg dessverre skrudd av litt i det siste, og har nok også stengt meg inne. Jeg hadde en avtale med en venninne på mandag som jeg avlyste mer eller mindre i siste liten fordi jeg ikke orket tanken på å barbere meg og finne frem sminkesakene mine, som jeg nå ikke har rørt på en måned, og jeg ville ikke la henne møte meg som "gutt". Hadde det ikke vært for Minecraft og at jeg har en jobb å gå til hadde jeg ikke sosialisert i det hele tatt.

"Men nå er det jo snart jul" sier flere når jeg forteller at jeg har hatt det litt tungt og nærmest har gitt opp. Vel, jula er en av de tingene som har vært med på å trekke meg ned. Jeg har gruet meg mer til den enn jeg har klart å se frem til den.

Når jeg skriver dette er det to uker igjen, og jeg har ennå ikke begynt å handle julegaver, for selv om jeg ikke har så mange å handle til, så har jeg ikke vært i stand til å tenke ut hva jeg skal kjøpe, og jeg blir bare mer stresset for hver dag som går, for jeg vil jo at mottakeren skal bli glad også. På den andre siden har mamma bedt om en ønskeliste fra meg, men jeg kommer ærlig talt ikke på noe å skrive der. Jeg kan sikkert liste opp flere bøker jeg ikke har tid til å lese, og spill jeg ikke har tid til å spille, bare så de kan stå og ta opp plass og støve ned sammen med resten jeg ikke har hatt tid til.

Men det jeg gruer meg mest til er å igjen tvinge meg selv inn i dressen jeg hater for å tilfredsstille dem jeg skal feire med, mens jeg samtidig vet at jeg snart skal bli bombardert av andre bloggere sine jule- og nyttårskjoler og makeup-look, og at jeg kommer til å sukke og lure på når det er min tur. Nå vet jeg godt at mamma leser denne bloggen, men det hjelper så lite for ærlig talt er jeg ikke klar for alternativet heller. Jeg vil rett og slett ikke klare å føle meg komfortabel med å feire jul med familien som jente ennå, forstå det den som kan. Så jeg kan liksom ikke vinne.

Det eneste jeg faktisk kommer på som jeg ser frem til er julekakene til søsteren min. Men så er de helt magiske også.

Så det er litt situasjonen her om dagen, selv om det er blitt bedre. Jeg har fortsatt til gode å orke å barbere ansiktet, finne frem sminken og orke å fortsette på det omfattende prosjektet å bli jente på heltid. Men jeg har i alle fall begynt å stå opp om morgenen igjen, også de dagene jeg ikke skal på jobb, og nå når jeg oppdaterer bloggen igjen, så er det kanskje håp?

Dessuten er jeg jo heldig som har en familie jeg er glad i, og som også er glad i meg, å feire jul med. Det er det faktisk ikke alle som har. Så jeg får heller prøve å fokusere på dette.

I det minste snør det utenfor nå. Det er da noe.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #jul #desember #psykisk #helse #depresjon #angst #meh

Facebook

  • 30.11.2016 - 14:25
30.11.2016

Noe av det beste jeg vet er smørstekt kantarell. Så når denne gule soppveksten, med kallenavnet skogens gull, dukker opp i butikkene på høsten en gang, kjøper jeg store mengder og bruker den så mye jeg kan i matlaging. Og det var akkurat dette jeg hadde gjort i begynnelsen av oktober, uten å ane at jeg dagen etter skulle få beskjed om at jeg skulle reise til Oslo i en uke allerede neste dag. Her hadde jeg skapet fullt av fersk kantarell som jeg ikke hadde sjanse til å spise opp før jeg dro, og som kom til å være seig og ekkel når jeg kom tilbake.

Det var bare en ting å gjøre. Så mens jeg stresset med å pakke, planlegge antrekk og passe på at jeg fikk med meg alt, sto jeg samtidig over grytene og lagde soppstuing! Heldigvis lager dette seg nesten selv.

Soppstuing er noe jeg i perioder har lagd mye av, og jeg skulle ønske jeg hadde en oppskrift å dele, men det har jeg faktisk aldri trengt. Jeg har alltid laget den på slump, og det har alltid blitt bra til slutt. I den grad det ble uvant denne gangen, så var det fordi jeg utelukkende brukte kantarell, mens vanligvis bruker jeg å blande flere sopptyper, sånn som sjampinjong, østerssopp, aromasopp og shiitake. Det er verdt å nevne at jeg bruker aldri hermetisk sopp, og den gangen mamma kom hjem med frosset soppblanding fra Coop og fikk meg til å bruke den i stuingen, snakket vi ikke sammen på tre uker etterpå.

Men i tillegg til sopp trenger du en løk, en pakke med baconterninger, matfløte, litt mel til jevningen, samt salt og pepper. Sørg for at kantarellen er skylt og vasket, før du kutter opp den og løken, og steker dette sammen med bacon. Når dette er brunet, heller du over matfløten. Ikke alt på en gang, men litt etter litt mens det koker. Her bruker jeg å spe på med enten fløte eller mel for å få den rette konsistensen på stuingen. Er den for bløt, tilsetter du mel. Er den for tykk og nærmest grøtaktig, tilsetter du mer fløte. Mens det koker smaker du det til med salt og pepper underveis, og jeg bruker å være raus med pepperet.

Så er det klart for servering, eller nedfrysing i porsjonspakker i mitt tilfelle. Utover de neste ukene har jeg dermed spist masse soppstuing, men det fine er at soppstuing kan brukes til så mye forskjellig, og passer til nesten alle typer kjøtt.

Her er et lite utvalg av hva jeg har spist i høst:

Ostesnitzel med soppstuing og spinat. Sørg for å gi snitzelen noen sitrondråper, og legg gjerne noen kapers og et par ansjosfileeter på toppen. Skjønt dette blir fort litt overkill sammen med stuingen, derfor droppet jeg det denne gangen.

Entrecôte med soppstuing, paprika og asparges med dijonsennep. Sistnevnte har etter hvert blitt favoritttilbehøret mitt til biff, og jeg savner ikke pommes fritesen og bearnaisen et sekund. Og som alltid når jeg bruker paprika, blander jeg rød og grønn paprika for å tilføre retten mer farge og gjøre den mer apetittelig for øyet. Etter hva jeg husker spiste jeg dette på en mandag...

Løvbit i pitabrød, eller "kjempeburger" som vi kalte det i familien min i oppveksten, med paprika og soppstuing. En litt mer hverdagslig variant av retten over, og litt mer hygienisk, i alle fall til du kommer til bunnen...

I tillegg har jeg tidligere fått testet stuingen på både hamburger og pannekaker(!), og ser også for meg at det kan fungere utmerket til hvalbiff, men det har jeg ennå til gode å teste selv. Men det kan jo kanskje du gjøre om du har lyst, eller kanskje du kan prøve den som tilbehør til noe annet du liker?

Og om vi nå er kommet så langt ut på året at vinteren banker på, og kantarellen er i ferd med å forsvinne fra butikkhyllene, fortvil ikke. Dette fungerer utmerket med de fleste typer sopp.

Noe du kunne tenke deg å prøve?

#mat #middag #sopp #stuing #soppstuing #kantarell #høst #nam #menendeligtomnå

Facebook

  • 25.11.2016 - 20:56
25.11.2016

Det er noe hjelpeløst over dette med Black Friday, som med alle andre amerikaniserte, handelstandsinnførte høytider. Vi prøver så godt vi kan, med de beste intensjoner, men vi får det liksom ikke til her i lille Norge. Det blir liksom som den stille og litt sjenerte jenta som maser på foreldrene sine om at de skal kjøpe Converse til henne fordi den kule jenta i klassen har det, i håp om at hun skal fremstå som enda kulere og dermed få leke med henne. Men da holder det ikke bare med et par Converse...

For hvorfor begrense seg til bare fredag slik de gjør i statene? Nei, vi strekker det enda lenger ut! Black Weekend, sier noen, og på det lokale kjøpesenteret mitt har jeg siden mandag sett plakater med Black Week.

Så når Black Friday omsider kom i dag var det bare "...meh!". Ikke at tilbudene er særlig imponerende heller.

Innerst inne har jeg egentlig lyst til å være en av de som er så kule og selvstendige at de driter i Black Friday, men selvsagt har de ødelagt dette også med å legge Buy Nothing Day til samme dato. Siden jeg ikke vil bli satt i samme bås som en gjeng treklemmere og hippier, hadde jeg planer om å stikke innom det lokale kjøpesenteret på vei hjem fra jobb i dag, og se om jeg kanskje kunne klare å finne noe å ta med hjem i år. I motsetning til teiprullen jeg kjøpte i fjor. Eller gitarplekterne for to år siden.

Ingen av delene var forresten på salg, men det var ting jeg trengte. Jeg er visst ikke så god på dette her.

Men det ble med planene, for jeg hadde knapt kommet ut på trappa utenfor jobblokalene da jeg oppdaget at det hadde blåst opp til storm og at regnet kom inn fra tre forskjellige vinkler samtidig. I stedet løp jeg rett hjem, og droppet til og med å stikke innom posten på vei hjem for å hente en pakke som kom i går. Regnet falt jo så tett rundt meg at pakken ville vært pappmaché innen jeg kom meg hjem med den.

Derfor ble det ingen innkjøp i dag. I alle fall ikke på den tradisjonelle måten. Men man har jo internett...

Så nå ser jeg bare etter et eller annet billig online som ikke er på salg og som jeg faktisk trenger. Bare så jeg kan si at jeg klarte å omgå systemet og at jeg deltok verken på Black Friday eller Buy Nothing Day, og imponere cirka ingen som helst.

...hmmm, var ikke denne kjolen litt fin?

#shopping #innkjøp #tanker #tankespinn #blackfriday #hykleri #menjegprøversågodtjegkan

Facebook

  • 25.11.2016 - 11:50
25.11.2016

Det har vært litt av og på med bloggingen i det siste. Årsakene til dette er mange og sammensatte, men primærgrunnen som har overskygget og sannsynligvis også påvirket alt det andre er nok at jeg har hatt det litt tungt i det siste. Særlig etter bursdagsfeiringen jeg hadde gledet meg sånn til, men som det ikke ble noe av.

De siste ukene har rett og slett alt føltes feil, og enkelte dager har jeg hatt mest lyst til å bare kaste kjolene mine ut vinduet og bestille frisørtime for å klippe av håret som jeg nå har brukt to år på å spare opp. Jeg hadde begynt å tvile på om jeg virkelig var transkjønnet og følte meg som jente likevel, for jeg følte bare avsky når jeg så meg selv i speilet. Hadde jeg tatt så feil? Har jeg virkelig kastet bort tenårene og store deler av 20-årene på en slik løgn?

I går kveld var det to uker siden sist jeg hadde prøvd å kle meg i jenteklærne mine, fordi det føltes så feil sist og jeg var redd for at det skulle føles like ille igjen. Som så mange kvelder satt jeg og snakket løst og fast med min venninne og bloggkollega Rockstar Charlie via facebook. Hun holdt på med et nytt innlegg, sa hun, men hun var usikker på om hun ville poste det. Hun spurte om jeg ville lese gjennom det og si hva jeg synes.

Det tok ikke lang tid fra jeg begynte å lese til jeg satt der med store øyne og åpen munn over det dypt personlige og dønn ærlige innlegget om hvor fiksert samfunnet egentlig er på utseende og hvordan hun tidvis har latt skjønnhetshysteriet gå inn på seg.

Hun beskrev jo akkurat hva jeg følte!

Dermed innså jeg det. Selv om jeg jo egentlig hele tiden har visst det, så er ikke dette jeg har slitt med noe som er unikt for meg. Det er ikke engang unikt for oss transjenter. Dette er hva alle jenter sliter med!

Etter å nærmest ha beordret Charlie til å legge tvilen til side og poste innlegget, gikk jeg i skapet og fant frem en av de kjolene jeg er mest glad i. Selv om jeg fortsatt kjente litt motvilje, tok jeg den på og så meg selv i speilet. Det føltes riktig. Ikke berusende, bare naturlig. Jeg innså nok en gang at det var dette som var meg, og beholdt den på resten av kvelden.

Så tusen takk for et fantastisk blogginnlegg, Charlie, og takk for at du lot meg lese det når du var i tvil om du skulle poste det. Jeg setter utrolig stor pris på at jeg har fått lov til å bli kjent med deg og ha deg som en venninne!

PS! Les Rockstar Charlie sitt innlegg "Styggen på ryggen!" her.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #skjønnhet #beauty #kropp #hysteri #tanker #tankespinn #angst #depresjon #psykisk #helse #identitetskrise #trordenerovernå #tror #følermegiallefallbedreidag

Facebook

  • 23.11.2016 - 23:13
23.11.2016

Plutselig ble det veldig stille i leiligheten min. Så stille at jeg igjen kan høre lyden av ventilasjonsanlegget på badet og at naboen krangler høylytt med samboeren sin på andre siden av veggen, slik som så mange ganger før.

Likevel føles det litt uvant, og nesten litt tomt nå.

For slik har det ikke vært de siste dagene. Jeg har hatt en av mine beste kompiser boende hos meg siden lørdag, og selv om det har vært veldig hyggelig så merker jeg at denne ettroms leiligheten på tretti kvadratmeter ikke akkurat er laget for to personer, så vi har levd litt oppå hverandre disse dagene. Heldigvis har vi kjent hverandre i nesten ti år så vi vet hvor den andres grenser går, og jeg kan heldigvis ikke rapportere om noen dødsfall under mystiske omstendigheter denne gangen heller.

Det jeg derimot kan rapportere om er sene kvelder med skitprat og mangel på søvn som følge av dette, og for en gangs skyld mistenker jeg at det er jeg som har vært den bråkete naboen. Ikke at jeg har fått noen klager, men minst en av kveldene har jeg sett på klokka og sagt "Shit, er den så mye? Kanskje vi skal dempe oss?"

Derfor føles det nærmest litt tomt her nå etter at han tidligere i dag satte seg på toget og dro hjem, og det igjen er så stille at jeg nesten kan høre ekko av tastaturet mitt fra veggene i leiligheten.

Men sant å si er jeg også lettet over å endelig være alene igjen. For som sagt er ikke denne leiligheten stor nok for to personer, og selv om vi kjenner hverandre ut og inn, trives i hverandres selskap og kan snakke sammen om absolutt alt, så vil vi alltid måtte tilpasse oss etter den andre når vi bor så tett og dermed måtte gi avkall på noe av privatlivet selv om man er aldri så gode venner.

Takk for besøket og velkommen igjen! Du vet hvor jeg bor...

#hverdag #venner #vennskap #tanker #tankespinn #herregudsåtrøttjeger ...

Facebook

  • 23.11.2016 - 10:21
23.11.2016

For en uke siden kunne jeg avsløre at jeg er nominert til Sunn Fornuft-prisen for beste innlegg for min oppskrift på bikinikroppen. I dag er siste mulighet til å stemme, og jeg håper selvsagt at akkurat du som leser nå hjelper meg med det!

Meg og de øvrige nominerte til Sunn Fornuft-prisen for beste innlegg. Bildecollage: Kvinneguiden.no

Det er første gang Sunn Fornuft-prisen deles ut, etter at Sunn Fornuft-plakaten ble lansert i sommer slik at vi bloggere, som jo har større påvirkningskraft enn vi liker å innrømme, skulle ha en rettesnor når vi skriver innlegg om kropp, helse og utseende, i kampen mot spiseforstyrrelser og det uoppnåelige skjønnhetsidealet.

Innlegget jeg er nominert for heter "Bikinikroppen på 1-2-3" og ble skrevet i juni, omtrent en måned før Sunn Fornuft-plakaten ble lansert. Her tar jeg til orde for det som er hele min bloggs filosofi, at dersom jeg med mitt utgangspunkt kan se bra ut, så kan alle jenter det da jeg er den av oss som er født med pikk.

Innlegget mitt om hvordan du enkelt oppnår bikinikroppen fikk også en del oppmerksomhet da det var nytt, og fikk omtale i både Adresseavisen og Stavanger Aftenblads nettmagasiner trd.by og byas.no.

I dag er det siste mulighet til å stemme, og selv om jeg ikke har mulighet til å dra til Oslo og være tilstede på prisutdelingen som finner sted førstkommende mandag, hadde det betydd utrolig mye for meg å vinne denne prisen. Særlig fordi det er første gang noensinne at jeg er nominert til en slik pris, og jeg har på følelsen at det kan bli lenge til neste gang.

Derfor håper jeg du tar deg tid til å klikke deg inn på Kvinneguiden, scrolle deg nedover i artikkelen til du finner Google Forms-vinduet og stemmer på meg. Igjen, tilgi at de har valgt en litt tungvindt løsning, men det er første gang de arrangerer og de trenger nok som alle andre noen år for å finne en løsning som fungerer optimalt.

Men selv om jeg har veldig lyst på denne prisen, så vil det ikke føles som et nederlag om jeg ikke skulle vinne. Det er ni veldig sterke kandidater jeg konkurrerer mot, som alle er verdige denne prisen. Derfor ønsker jeg dem alle lykke til.

...likevel, det er vel lov å håpe på at du stemmer på meg?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #kropp #utseende #skjønnhet #beauty #spiseforstyrrelser #helse #blogg #pris #dethaddebetyddsåmyeformegåvinne #heltpåsant

Facebook

  • 22.11.2016 - 12:58
22.11.2016

I begynnelsen av september sto jeg frem som transkjønnet for gutta på jobben, noe de mildt sagt tok veldig pent. De har ennå ikke fått se meg som jente, men i mitt stille sinn har jeg lekt med tanken på å kanskje møte på julebordet i den lille sorte. Julebordene jobben arrangerer har jo tidligere vært ganske intime, kun for oss som jobber sammen, ikke inkludert følge. Det hadde jo vært en perfekt anledning til å la dem få møte sin kvinnelige medarbeider også.

Men som nevnt tidligere deler vi kontorlokaler med et annet firma hvor de ansatte ikke aner noe som helst om min transkjønnethet. Noen på kontoret har visst luftet ideen om at vi i år skal ha felles julebord og også ta med følge, og akkurat nå som jeg skriver dette innlegget diskuteres det for å finne en dato som passer for alle.

Med andre ord, planen min om å møte på julebordet i kjole må skrinlegges. Jeg føler ikke jeg kjenner de ansatte for det andre firmaet godt nok til å stå frem for dem, og i alle fall ikke partnerne deres som jeg aldri har møtt engang.

Likevel er jo ikke dette noe jeg har snakket med hverken sjefen eller de andre kollegene mine om at jeg har hatt lyst til å gjøre, så det hadde jo vært umulig for dem å gjette seg frem til dette også. Dessuten har jeg jo aldri vært på julebord i kjole før heller, så som så mange ganger før har jeg allerede akseptert at det blir ikke sånn i år heller.

Jeg håper bare at jeg slipper å tvinge meg selv inn i dressen jeg hater.

PS! Du kan fortsatt stemme på meg til Sunn Fornuft-prisen i kategorien beste innlegg. Siste frist i morgen!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #jul #julebord #desember #antrekk #outfit #utfordring #sånnblirdet

Facebook

  • 21.11.2016 - 13:53
21.11.2016

Denne helgen fikk jeg en mail fra en leser som hadde kjøpt en gave til meg og derfor ønsket en adresse hun kunne sende den til. Dette skjer fra tid til annen, og de aller fleste forstår at jeg ønsker å beskytte identiteten min en stund til og at jeg ikke vil dele ut adressen min til hvem som helst, og som oftest foreslår de at jeg kan spørre en venn om å få låne dennes postkasse.

Likevel sier jeg alltid takk, men nei takk. Det føles ikke riktig at leserne mine skal bruke penger på meg.

Det er hyggelig med pakker i posten, men jeg er ikke komfortabel med at lesere jeg ikke kjenner kjøper gaver til meg.

Denne bloggen har etter hvert opparbeidet seg en større gruppe med faste lesere, og facebooksiden min passerte for litt siden 500 følgere. Jeg har alltid hatt en litt personlig tone i bloggen og slipper leseren ganske tett innpå meg og min vei ut av skapet som transkjønnet, og selv om jeg har vært litt sløv i det siste forsøker jeg å besvare hver eneste kommentar jeg får. Derfor forstår jeg godt at mange av mine lesere får et nært forhold til meg og føler at de kjenner meg.

Men selv om jeg liker å være så nær leserne mine, og faktisk etter hvert også har fått bli kjent med noen av dere, så er denne bloggen for det meste enveis. Så selv om du føler du kjenner meg, så vet jeg i de fleste tilfellene absolutt ingenting om deg.

Derfor, selv om jeg synes det er både hyggelig at noen viser meg omtanke, kan jeg ikke få meg selv til å ta i mot gaver fra lesere jeg ikke kjenner. Det føles ikke etisk riktig at leserne mine skal bruke penger på meg når kommunikasjonen er så enveis som den jo er. Jeg har rett og slett ikke samvittighet til det, og det gir meg en litt vond smak i munnen.

Jeg skjønner jo at det er godt ment, og derfor får jeg også litt dårlig samvittighet når jeg svarer som jeg gjør. Likevel blir slike meldinger alltid møtt med det samme svaret.

Tusen takk for at du tenker på meg, men bruk heller pengene dine på deg selv.

Er du enig i tankegangen min, eller synes du den er helt urimelig? Fortell meg i kommentarfeltet mitt!

PS! Det du derimot KAN gjøre er å stemme på meg til Sunn Fornuft-prisen i kategorien beste innlegg. Siste frist 23. november!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #blogg #hverdag #tanker #tankespinn #beklagerlitebloggingfortiden

Facebook

  • 17.11.2016 - 14:22
17.11.2016

I sommer lanserte Kvinneguiden.no og United Influencers Sunn Fornuft-plakaten for å gi bloggere en rettesnor i kampen mot spiseforstyrrelser og det uoppnåelige kroppsidealet. Mandag 28. november skal Sunn Fornuft-prisen for første gang deles ut, og jeg er nominert i kategorien Beste innlegg for innlegget "Bikinikroppen på 1-2-3" som jeg skrev og publiserte i juni i år.

Men for å vinne er jeg avhengig av at du som leser stemmer på meg!

Innlegget mitt om hvordan du enkelt oppnår bikinikroppen fikk også en del oppmerksomhet da det var nytt, og fikk omtale i både Adresseavisen og Stavanger Aftenblads nettmagasiner trd.by og byas.no.

Da Sunn Fornuft-plakaten ble lansert i juli, var jeg rask til å signere den fordi det føltes naturlig å gjøre det når jeg hadde fulgt mer eller mindre alle punktene ubevisst allerede. Det passet jo bra med bloggens filosofi om at jeg skal vise alle jenter der ute at når jeg med mitt utgangspunkt kan se bra ut som jente, så kan de også det, da jeg er den av oss som er født med pikk.

Et av de viktigste innleggene jeg har skrevet i denne sammenhengen, skrev jeg omtrent en måned før Sunn Fornuft-plakaten ble lansert. Dette het "Bikinikroppen på 1-2-3", og var skrevet like mye for å pushe egne grenser på veien ut av skapet som transkjønnet som det var ment som en inspirasjon for dem som kanskje sliter med selvbildet.

Det er dette innlegget jeg nå er nominert for, og om jeg skal plukke ut et enkelt innlegg fra det siste året som hadde fortjent en nominasjon, så føles det riktig at det er dette. For ikke bare har det et viktig budskap. Det var også et innlegg jeg jobbet mye med for at det skulle fungere. Selv om jeg tilsynelatende bare har kledd av meg foran kamera.

Fordi teksten i seg selv er ganske enkel, var jeg avhengig av gode bilder for å bære innlegget, og det var mye som skulle klaffe for at jeg skulle få tatt dem. Det måtte skje på en dag med pent vær, hvor jeg selv hadde fri fra jobben samtidig som jeg fikk tak i en fotograf som hadde tid til å bli med meg til stranda. Det var særlig det siste punktet som viste seg å bli vanskelig, og innlegget ble også utsatt en uke fordi hun som opprinnelig skulle hjelpe meg med bildene avlyste bare timer før.

Flere jeg hadde avslørt ideen for mente at jeg kunne jo bare ta bildene med selvutløser hjemme i stua, men jeg føler ikke innlegget hadde fungert i den konteksten. Da hadde jeg bare vært enda en blogger som hadde kastet klærne foran kamera, men hvis bildene tydelig viste meg på stranda, i en setting hvor det er helt naturlig å se bikinikledde jenter, ville bildene fortelle noe helt annet. Derfor var det så viktig å finne en fotograf.

Omsider fikk jeg tak i Lisa som hadde tid en dag uken etter at den opprinnelige photoshooten skulle ha funnet sted, og værgudene var også på vår side denne dagen, så da vi forlot Djupvika på Lade utenfor Trondheim denne junidagen, hadde Lisa fylt minnekortet på kameraet mitt med hele 180 bilder. Jeg fikk med andre ord et luksusproblem da jeg skulle velge ut bilder til innlegget mitt, og derfor sier jeg like godt at dersom jeg skulle vinne, så er ikke denne prisen bare min. Den er også Lisa sin.

Men for at det skal skje trenger jeg din hjelp. Derfor vil jeg at du skal klikke deg inn på Kvinneguiden.nos sider, scrolle litt ned i artikkelen og stemme på meg og mitt innlegg. I samme slengen vil jeg at du skal tilgi dem for å ha valgt en litt tungvindt publiseringsløsning som i beste fall er håpløs på mobil, men det er også første gang de arrangerer dette.

Avstemningen er åpen til 23. november, så det er bare å stemme i vei!

...og lik gjerne facebooksiden min i samme slengen...

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #kropp #utseende #skjønnhet #beauty #spiseforstyrrelser #helse #blogg #pris #dethaddebetyddsåmyeformegåvinne #heltpåsant

Facebook

  • 16.11.2016 - 14:49
16.11.2016

Det var noe jeg hadde gledet meg til en stund. Av ulike grunner var det tre år siden sist jeg hadde hatt muligheten til å invitere venninner på besøk for å feire bursdagen min sammen med meg. Dette, kombinert med at jeg som hemmelig transkjønnet har færre anledninger enn andre jenter til å virkelig pynte meg og føle meg fin, gjorde at jeg virkelig så frem til denne kvelden, og jeg hadde hatt kjolen klar minst en uke i forveien. Venninnene mine sa de gledet seg de også, og det lå an til en bra kveld.

Men da dagen kom greide jeg ikke å stå opp. En etter en hadde de, alle utenom en, i løpet av de siste dagene sendt meg melding om at de ikke kunne komme. Kvelden før hadde jeg prøvd å innstille meg på at vi skulle da få en hyggelig kveld selv om vi bare ble to stykker, men da jeg våknet fredag morgen klarte jeg ikke finne motivasjonen til å stå opp.

Etter tre timer kom jeg meg endelig ut av senga, men jeg hadde fortsatt mye igjen som skulle gjøres, og jeg klarte ikke engang å få meg selv til å gå i dusjen. Jeg orket heller ikke tanken på å skulle barbere meg, sminke meg og finne frem kjolen som jeg hadde gledet meg sånn til å ha på. I stedet brøt jeg sammen i gråt, og tre timer før hun skulle ha kommet sendte jeg henne melding om at jeg ikke var i stand til å ta i mot besøk i dag. Selv om hun insisterte på å komme likevel, fordi hun mente det hørtes ut som at jeg trengte å ha noen hos meg, så var jeg ikke i stand til å ta i mot henne. Siden porttelefonen her i gården virker bare når den selv vil, klarte jeg ikke tanken på å måtte gå forbi dørene til naboene mine med rødsprengte øyne for å slippe henne inn.

I stedet gikk jeg og la meg igjen, og sov i to timer. Aldri har senga mi føltes bedre og tryggere, men det var likevel ikke der jeg hadde tenkt å tilbringe bursdagen min. Det var ikke dette jeg hadde sett frem til i flere uker.

De neste dagene stengte jeg meg fullstendig inne, og hadde ikke sosial omgang med noen utenom den nærmeste familien som kom innom på kaffe og kake som avtalt på søndag, og de av vennene mine som bygger på samme Minecraft-server som meg. Alt annet, inkludert denne bloggen, har blitt fullstendig ignorert.

Likevel synes jeg ikke vennene mine har opptrådt respektløst på noen som helst måte. Selv om de avlyste så hadde de alle en god grunn til det, og de var tydelig lei seg, men de kom ikke fra. Derfor klarer jeg å forstå dem også, for i et samfunn hvor man knapt nok har tid til seg selv, hvordan skal man ha tid til andre? Dessuten viste de jo respekt for meg ved å faktisk si i fra. Jeg har jo merket i andre sammenhenger at normen stadig oftere heller mot å ikke svare på invitasjoner, noe som skaper bryderi for verten.

Dermed er jeg ikke sur på noen av dem, for de sa jo i fra, og hadde gode grunner til at de ikke kunne komme.

Men når summen av dette blir at jeg ikke fikk den feiringen jeg hadde gledet meg sånn til, nå som jeg endelig hadde mulighet til å arrangere en sammenkomst igjen for første gang på tre år, så klarer jeg ikke kjenne noe annet enn en enorm skuffelse. Større skuffelse enn jeg noen gang har kjent de årene jeg ikke har hatt mulighet til å arrangere noe, selv om jeg har hatt aldri så lyst.

Så neste år tror jeg at jeg bare skal spare meg selv for bryderiet. Neste år skal bursdagen min passeres i stillhet.

PS! Kommer tilbake med noe litt hyggeligere i morgen. Det gikk meg nesten hus forbi fordi jeg jo har stengt meg inne, men det har dukket opp noen hyggelige e-poster fra initiativtakerne til Sunn Fornuft-plakaten de siste dagene. Men mer om dette i morgen.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #angst #depresjon #psykisk #helse #tanker #tankespinn #hverdag

Facebook

  • 10.11.2016 - 15:17
10.11.2016

Jorda har tatt nok en rotasjon rundt sola siden den mørke høstnatten jeg så skrikende og hårløs entret denne verden, og igjen er vi kommet til årsmarkeringen av dagen for min verdenspremiere. Et år eldre, men det bekymrer meg ikke det minste. For hvis jeg tenker på hvor mye nærmere jeg er å stå frem som transkjønnet sammenlignet med bursdagen min i fjor, så føles ikke bursdagen min som en markering av at jeg blir eldre, men en markering av personlig utvikling! Hvor fantastisk er ikke det?

Så langt har dagen vært som en hvilken som helst annen hverdag, og det ser ikke ut til at jeg får markert dagen min med kake eller pakker i år heller. Men det er mest fordi det er upraktisk siden det jo er torsdag, og jeg kan love at jeg allerede har kjolen klar når jeg har invitert venninner på besøk for en liten feiring i morgen. Dessuten kommer også foreldrene mine og bestemor innom på kaffe på søndag, så det gjør meg egentlig lite at jeg ikke får feiret så mye akkurat i dag.

Det er jo uansett bare tilfeldigheter som gjør at det går 365 dager mellom hver gang jorda er på cirka samme plassering i sin bane rundt sola som den var den mørke høstnatten jeg ble født. Jeg mener, tenk hvis jeg hadde blitt født på Mars?

Da hadde det gått 687 dager mellom hver bursdag!

Uansett, hurra for meg!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #bursdag #birthday #fødselsdag #merkedag #høytid #fest #sang #lek #moro #mendeterikkemoroåsettehalepådenderjævlagrisen !!

Facebook

  • 08.11.2016 - 23:04
08.11.2016

Før helgen åpnet omsider nomineringen til Vixen Blog Awards 2016, og det veldig sent sammenlignet med tidligere år. Det skjedde faktisk så sent at det har blitt hvisket litt i krokene om hvorvidt det i det hele tatt kom til å bli arrangert denne gangen, eller om den amputerte gjennomføringen i januar i år bare var et ledd i å fase det ut. Det ville i såfall vært synd, for jeg har hatt stor glede av å være tilstede under de to siste utdelingene, og lite hadde gledet meg mer enn å faktisk være blant de nominerte.

Så da jeg fikk høre at nomineringen skulle åpne i løpet av forrige uke gjorde jeg meg klar til å begynne å tigge nominasjoner fra alle leserne mine. Men da nomineringen faktisk åpnet bestemte jeg meg for å la være, selv om jeg fortsatt har lyst til å bli nominert.

Men fordi jeg har stor respekt for leserne mine, velger jeg altså å avstå tiggingen på grunn av en enkelt setning:

"Ved å nominere til VIXEN Blog Awards samtykker du at VIXEN kan sende deg nyhetsbrev."

Hver eneste dag bruker jeg flere minutter på å tømme innboksen min for post jeg ikke har noen som helst interesse av å lese, men som jeg bombarderes med likevel fordi jeg en gang i nær eller fjern fortid måtte legge igjen e-postadresse da jeg bestilte en vare fra avsenderne, uansett om det er noen jeg handler hos regelmessig, eller om det var den amerikanske musikkforretningen hvor jeg fant en billig bassgitar i 2010 som jeg bestilte, uten å noen gang returnere til siden deres igjen. De vil jo gjerne beholde meg som kunde sier de alle, om jeg så bare har handlet en sokk hos dem, lenge før Hitler ble korporal.

Nervøs og nesten klar for min første Vixen Blog Awards i januar 2015. Nesten...

Selv om jeg innstendig trykker på den mikroskopiske linken med "unsubscribe" nederst i mailen, så klarer mange av dem på mirakuløst vis å likevel fortsette å sende meg nyhetsbrev med tilbud jeg ikke kan gå glipp av. Men det blir også mer og mer av det, og du kan snart ikke gjøre noe på internett uten at det står med liten skrift at du ved å utføre denne handlingen sier ja til å abonnere på nok et nyhetsbrev du aldri kommer til å ha interesse av.

Denne ukulturen irriterer meg så grenseløst at det kan ikke falle meg inn å be noen om å nominere meg dersom det innebærer at leserne mine må si ja takk til å la Vixen bli en av de mange aktørene som fyller opp innboksen deres.

Det betyr ikke at jeg mener at det Vixen som magasin leverer ikke holder kvalitet, og at nyhetsbrevene deres bare er bortkastet tid. De kan riktignok være det, hvis du har null interesse for å følge moter og trender for eksempel, men skulle du derimot ha det så ser jeg ikke bort i fra at du kan ha enorm glede av å følge et slikt nyhetsbrev. Men da regner jeg også med at du klarer å melde deg på helt selv fordi du har lyst til å følge det, ikke som en bieffekt fordi du har lyst til å hjelpe meg opp og frem.

Egentlig hadde jeg planlagt å la dette forbigå i stillhet, men fordi flere av mine lesere har kontaktet meg og spurt om jeg ikke har fått med meg at nominasjonene er åpnet siden jeg ikke har begynt å tigge etter stemmer slik jeg har gjort tidligere år, velger jeg å skrive det likevel. Ikke et vondt ord om Vixen som magasin eller Vixen Blog Awards, for jeg har storkost meg de to gangene jeg har deltatt, både fordi jeg synes det er gøy å møte andre bloggere og fordi jeg her har hatt en sjelden mulighet til å føle meg som prinsesse for en kveld, noe som jo ikke er hverdagskost når jeg jo ikke er åpen om min transkjønnethet og lever som jente i skjul.

Men prinsippene mine og respekten for leserne mine er viktigere for meg.

PS! Skulle du faktisk ha lyst til å abonnere på Vixens nyhetsbrev, så må du gjerne nominere meg. Det gjør du i så fall her. Men det er bare hvis du har lyst, for det er som sagt ikke noe jeg oppfordrer deg til.

#tanker #tankespinn #filosofi #personlig #vixen #blogawards #vba #fortsattsyktlysttilådra #menspørsomdelarmegnåda ?

Facebook

  • 07.11.2016 - 16:29
07.11.2016

Før helgen skrev jeg om at jeg vurderte å dra på kvinnekvelden på Me i Trondheim, men at jeg var usikker på om jeg turte å dra alene. Det endte med at jeg ikke dro. Ikke fordi jeg ikke turte, men fordi jeg kjente jeg ikke hadde lyst. Etter noen hektiske uker hvor livet mitt stort sett har bestått av jobb og søvn, og med bloggen inneklemt i mellom der et sted når jeg har hatt tid, følte jeg mer for å bli hjemme og gjøre ingenting. Og når jeg sier ingenting, så mener jeg absolutt ingenting.

Så det var nettopp det jeg gjorde. Hele helgen.

Arkivbilde fordi jeg ikke orket å ta bilde av at jeg ikke gjorde noe heller...

Selvsagt er det umulig å ikke gjøre noe som helst, så noe gjorde jeg jo, og det minnet mistenkelig mye om å drive dank, noe som er uvanlig for meg å gjøre siden jeg hater følelsen av å legge meg og kjenne at jeg ikke fikk utrettet noe denne dagen. Likevel kjenner jeg at jeg trengte dette, fordi det for en gangs skyld var godt å bare ha kastet bort en hel helg og knapt ofret alle prosjektene jeg vanligvis jobber med en tanke. I går slo jeg til og med av telefonen og var heller ikke tilgjengelig på facebook hele dagen. Det var sikkert noen av mine bekjente som falt av stolen etter å ha lest den setningen, i og med at jeg er kjent for å alltid fikle med mobilen, men for en gangs skyld var det godt å bare koble ut helt.

Selv om dette neppe blir noen vane.

Men siden jeg har koblet ut helt har også bloggen blitt fullstendig oversett, og jeg har nå havnet langt bakpå med rutinen min med å svare alle kommentarene jeg får, så det blir det neste jeg gjør. Før jeg igjen begynner å skrive på nye innlegg.

For selv om jeg har skrudd av og tatt pause, så har ikke kreativiteten min gjort det.

Dermed blir det nok mer blogging fremover enn det har vært i og med at det nå er litt roligere på jobben, og jeg har fått slappet av litt. Dessuten skjer det jo ting denne uka som jeg vet jeg er nødt til å skrive om, enten jeg vil eller ikke.

Om ikke annet ser jeg frem til noe som skal skje til helgen.

Facebook

  • 04.11.2016 - 16:53
04.11.2016

I går kom visst vinteren til Trøndelag, i alle fall den delen av Trøndelag jeg befinner meg i, og det selv om det ser ut til at naturen ikke helt har gjort seg ferdig med høsten. Det gjør at fargepaletten som vi ser i omgivelsene våre akkurat nå blir ganske spesielle, med de gule høstbladene som fortsatt ikke har forlatt trærne, mot den hvite snøen i et svakt grålilla lys. Bare se på disse bildene jeg tok med mobilen på vei hjem fra psykologen i går ettermiddag, og du skjønner hva jeg mener.

Så selv om jeg ikke er så glad i snø, og tidligere har uttalt at jeg helst ser at den venter med å komme til lille julaften, så var det noe spesielt med å gå gjennom dette stemningsfulle fargelandskapet i går. For første gang siden jeg ble så stor at det ikke lenger ble naturlig å dra i akebakken, kunne jeg faktisk kjenne at jeg satte pris på det første snøfallet. Men det hjelper nok på at jeg har flyttet til et sted hvor det ikke lenger kreves at jeg bidrar med snømåking.

Hånda opp alle som tror alt dette er borte når vi kommer til desember og at det høljregner på julaften?

#høst #senhøst #vinter #november #snø #vær #Trøndelag #Trondheim #foto #sepådefargeneda !

Facebook

  • 03.11.2016 - 18:00
03.11.2016

Det skal visst ikke være lett å skulle øve på å gå ut som jente for å bli trygg nok til å stå frem som transkjønnet. For som om det ikke var nok å overvinne egen angst, virker det noen dager som om verden aktivt motarbeider deg også. Sånn som i dag da både naturen og teknologien bestemte seg for at jeg ikke hadde det vanskelig nok fra før.

Som alltid når jeg skal til psykologen hadde jeg planer om å møte til timen kledd som jente, som et ledd i planen om å bli vant med å gå ut slik. Antrekket hadde jeg som vanlig gjort klart kvelden i forveien, men i morges våknet jeg til et hvitkledd Trondheim hvor den første snøen lavet ned utenfor vindusruta. Det slo meg at det jeg hadde funnet frem fort kunne bli litt i kaldeste laget og måtte finne noe annet. En slik bagatell som været skulle ikke stoppe meg, tenkte jeg, og gikk på badet for å dusje og barbere meg.

Med ett åpenbarte det seg en ny utfordring som var noe mer krevende enn den jeg akkurat hadde ledd av.

Inne på badet begynte lysrøret over speilet nå å markere at dets tid på jorden snart var forbi ved å blinke uregelmessig, noe som gjorde det vanskelig å orientere seg der inne, selv om jeg også har en andre lyskilde på badet i form av en taklampe. Med all denne blinkingen hadde øyet vanskelig for å innstille seg etter hvor lyst eller mørkt det faktisk var, og etter å ha klart å kutte meg på overleppa under barbering, innså jeg at jeg ikke kunne sminke meg her inne under dette blinkende diskolyset.

...det var da svært da?!

Problemet var bare at jeg har ingen alternativer. Det er kun på badet jeg har speil, og dessuten er badet det eneste rommet som er lyst nok til at jeg ser hva jeg holder på med, fordi det i leiligheten min er så høyt under taket at det er vanskelig å lyse opp skikkelig.

Som en siste løsning prøvde jeg å ta med meg nattbordslampa mi inn på badet for å lyse opp. Men stikkontakten på badet er selvsagt montert sånn at den virker ikke hvis ikke det blinkende lysrøret også var aktivt. Da jeg innså at dette ikke kom til å virke og at jeg måtte gi opp, må jeg tilstå at jeg følte et nederlag. Siden jeg ikke klarer å gå ut kledd som jente uten sminke, fordi jeg da føler at jeg ser ut som en gutt i jenteklær, møtte jeg til timen som gutt i dag. En mulighet jeg ikke kommer til å ha den dagen jeg har stått frem og begynner å leve som jente på heltid.

Så hvordan skal jeg klare overgangen til et slikt liv om jeg skal la meg stoppe av et defekt lysrør på badet?

Samtidig er det jo på en måte bra at det skjedde. For mens jeg tidligere ikke tenkte tanken på at det kunne skje engang, har jeg nå muligheten til å forberede meg til neste gang det skjer. Enten ved å alltid sørge for å ha et ekstra lysrør liggende, eller ved å sørge for å ha et lite portabelt speil som jeg kan sette opp et sted det er lett å lyse opp.

Eller jeg kan spørre ekspertene, nemlig de som lever som jenter på heltid, uansett om de er født som jenter eller ikke.

Hva ville du ha gjort? Fortell meg i kommentarfeltet mitt!

Jeg har i alle fall vært innom Clas Ohlson på vei hjem fra psykologen i dag. Så om jeg bestemmer meg for å gå på byen som jente i morgen, så er det ikke baderomsbelysningen som skal komme til å motarbeide meg denne gangen!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #utfordring #sminke #makeup #skjønnhet #beauty #imørketerallekattergrå

Facebook

Emilie - jente på deltid

Emilie - jente på deltid

Jente i guttekropp, med begge bena godt plantet inne i skapet. Denne bloggen handler om både veien ut av skapet, og ikke minst om tekstilene jeg oppbevarer her inne.

Vil du kontakte meg utenfor bloggen, er mailadressen min emilie.hush@gmail.com

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Bloggdesign

hits