• 14.10.2012 - 18:51
14.10.2012

Så kom vi da altså hit til slutt. Jeg slipper til noen andre til å skrive innlegg i min blogg, men med tanke på hvem det er så får det være greit. Frøken W skriver nemlig til daglig bloggen Frøken Ws skikk og bruk, som er en av de morsomste bloggene jeg har lest på lenge og som i tillegg er en av de få jeg leser daglig. Da hun avslørte at hun gjerne ville skrive et gjesteinnlegg for meg, så var jeg ikke veldig vanskelig å overtale.

Så når jeg nå har sjekket nettbanken min og ser at hun har overført det avtalte beløpet for å få skrive her, så skal jeg ikke dra ut tiden mer. Da gir jeg ordet til Frøken W. Vær så god.

...xXx...

Kjerringa mot strømmen

Jada. Her skal det trekkes i kjole, skjønner jeg. Og som vanlig er det slik at vi som er født med full sosial aksept til å kle oss i flagrende gevanter ikke bryr oss så veldig mye om det. Fordi det kan være upraktisk. Eller man er for lat. Eller at man ved flere anledninger har sett ut som en dansebanddronning.

Anyway, anyway, anyway - en kjole kan være så mangt. Inkludert en bunad, og da er vi ved blogginnleggets kjerne. Det finnes mye pent å iføre seg her i verden, men bunad hører ikke til i den kategorien. Selv om det koster det hvite ut av øyet og er en slags syk form for identitetsskaping (i likhet med vesker fra Louis Vuitton), betyr ikke det at det er noe imponerende i det. Jeg heller istedet mot at det sender ut signaler om at man er en sau i en nasjonalromantisk flokk. Og jeg er ikke bedre selv. Ellers i året sitter jeg på Dromedar og forsøker å ta meg ut på en urbankul måte. På 17. mai siger jeg rundt i stakk og søljer til en verdi av halve studielånet mitt, mens jeg blotter mine aner fra Innherred, altså deler av landsbygda i Nord-Trøndelag. Hva som er grunnen til denne motstridende adferden har jeg dessverre ikke nok studiepoeng i psykologi og sosiologi til å forklare.


Pålegg fra Voss er å foretrekke foran bunad fra Voss. Illustrasjonsfoto er rappet fra husfliden.no

Og her er vi ved et nytt spørsmål, eller et nytt whyyyyyyyy, om du vil. For Emilie, Frøken W og de fleste andre i verden er opptatt av hvordan man ser ut. Man vurderer antrekk fra alle kanter, finner passende tilbehør, og følger med vekten. Men bare fordi det er en spesiell festdag er man komfortabel med å se ut som en fordums landsens bondekone på høykarbodiett? Forstå det den som kan. I tillegg må man ha hjelp til å kle på seg, og det hadde jeg vel håpet at jeg skulle slippe på denne siden av åttiårsdagen.

Emilie, kan jeg låne dressen din til våren?

- Frøken W

Frøken W skriver daglig i sin blogg Frøken Ws skikk og bruk. Den burde du lese.

Facebook

Carmen og Natalie

14.10.2012 kl.19:16

haha, måtte le litt for meg selv av måten dette er skrevet på! Bra innlegg :)
haha, kjempe bra innlegg og kunne ikke sagt meg mer enig. Jeg skulle hatt mye penger for å gå rundt i en bunad...Men det er forøvrig litt søtt på barn da;)

- Hannah

14.10.2012 kl.19:56

Jeg kan ikke sy men jeg har da sykunnskaper nok til å vite at materiale, tid og arbeid ikke er verdt noe som helst i nærheten av alle tusenlappene en "ekte" bunad koster den dag i dag. Er ikke akkurat så spesielt pent heller men smak og behag.

Peter, Oslo

17.10.2012 kl.12:11

Artig inserat! Bunad, ja. Som en av kommentatorene skriver: Masse håndarbeid, kostbare materialer og det hele. Men 17. mai? Jeg ORKER det ikke. For mye folk. helst vil jeg sitte inne i et mørkt rom til det hele er over? Altså: I mange år jobbet jeg 17. mai, fordi det var sånn i jobben (turnus), og da var det greit, da haddee man en funksjon, man hadde et antrekk (uniform). Men å gå i sivil blant en million mennesker, som alle er stivpynta, når jeg selv får mark av dress og slips? Egentlig er jeg nok yrkesskadet: 25 år med "folk på fanget" i røsjen har gjort at jeg hater menneskemengder på fritiden. Gå i kø, stå i kø? Og det er så mange år siden at jeg var med på "moroa" (les barneskolen) at jeg er helt ute av det. La de små kose seg på 17. mai, med korps og flagg og alt til dagen tilhørende, så feirer jeg heller på min måte, med en bløtkake og noe godt i glasset i min lille hage langt unna larm og kaos.

Bunader er ellers flotte greier, men det er jo galla, og hvor ofte bruker man liksom galla? Mørk dress leier man til bryllup og begravelser, livkjole lar seg også leie til en pen pris for de sjeldne anledningene en skal trekke i galla. La bunadspolitiet styre med bunadene sine i fred, jeg trekker heller i jeans (eller et ålreit skjørt) og hettegenser?
hits